STAINLESS STEEL
DTK-GALLERI
I Mesic' installasjoner er figuren enkel med hensyn til antall komponenter, men kompleks som representasjonsmedium. Readymadene og objektene opptrer ofte i serier; sammenpressede tøystykker, skjorteermer, gafler stukket inn i en vegg, fjær eller fingre. Delene fungerer som utsagn, og gjentagelsen av de løsrevne delene fungerer nesten retorisk som en forsterking av utsagnet. Budskapet er derimot ikke å finne i verket selv, men initiert og antydet. Delene synes å peke, som tegn, mot en manglende helhet, en helhet som vil bringe stabilitet til verket. Voksfingre, separert fra hånden fungerer synekdokisk som et tegn på individets indentitet, samtidig som det stiller spørsmål ved denne reduktive forbindelsen. Bruken av deler som på en voldelig måte har blitt skilt fra en større enhet visualiserer dermed tap, tomhet, fravær og død. Den forutsatte helheten som objektet peker mot kompletteres av betrakterens forestillingsevne, og knytter derfor betrakteren nært opptil verkets meningsproduksjon. Gjennom en fristende bruk av taktile materialer, og autentiske readymades appellerere arbeidene til betrakterens estetiske sensibilitet, som leder betrakteren videre til en dypere refleksjon over det sinnet, undertrykkelsen og sorgen som kommer til uttrykk i arbeidene.
